Grunnene til hvorfor jeg holder på med naturalistisk kunst, og mitt syn på utviklingen i billedkunst i sammenheng med menneskenes verdensbilde.
Jeg maler naturalistisk kunst på grunn av viktigheten av å videreføre en kunnskap og et håndverk som går flere hundre år tilbake i tid.
Det er dessverre veldig få som driver med denne type maling, og jeg tror noe av grunnen til det er at vi lever i et samfunn hvor alt skal gå fort, alt skal være effektivt og gjerne finne snarveier for å nå målet. Dette er en motsetning til det som jeg driver med. Dette er som dere sikkert forstår et tidkrevende arbeid, hvor det ikke finnes noen snarveier for å nå målet et ferdig bilde.
Det er også et håndverk som må læres... man er ikke født med kunnskapen om hvordan man maler et slikt bilde. Man må lære, øve og jobbe.
En annen grunn til at jeg jobber klassisk er at jeg ønsker å være en motpol til hva som er politisk korrekt kunst i dag.
Jeg må si at det er veldig masse fint arbeid innen dagens moderne kunst, men jeg må også si at etter min mening, så er det også noe kunst i dag som har en tendens til å skal være så sykt og stygt som mulig. Man er ute etter å sjokkere, og jo sykere jo mer politisk korrekt blir det.
Personlig så syns jeg ikke noe om denne utviklingen, så jeg ønsker å være en motpol til det, ved å lage bilder som er gode, som kan frembringe noe positivt, noe vakkert og fredfullt, noe som øyet kan hvile på.
Det virker som at folk setter pris på denne freden og harmonien i bildene mine.
Nå litt videre om mitt syn på utviklingen i billedkunst i sammenheng med menneskenes verdensbilde.
Jeg tror det ofte er kunstnere som først plukker opp en tidsånd og nye tankestrømninger i et samfunn og gir uttrykk for det.
Kunstnere er ofte følelsesmennesker, og de plukker kanskje opp ting som skjer uten at de nødvendigvis selv er helt bevisst på det, for så å uttrykke det de har plukket opp gjennom for eksempel et maleri.
Kunstneren kommer altså med sin subjektive forståelse av virkeligheten.
Hvis en ser på kunsten gjennom tidene så ser en at den gjenspeiler tiden de levde i. Man kan altså studere de ulike tidsepokene som har vært, gjennom å studere hva som har blitt produsert av kunst i den tiden.
Her snakker jeg ikke om at en kan se at en viss stil kan kjennes igjen fra en viss tidsperiode, eller at en viss teknikk var brukt i en viss epoke. For det er jo opplagt. Men det jeg vil minne oss om er at et kunstverk kan fortelle oss noe om hva kunstneren holdt for sant om verden og seg selv.
I Europa så har vi gjennom århundrene hovedsaklig religiøs kunst. Alt fra katedraler, skulpturer, keramikk, mosaikk, arkitektur, oljemalerier osv.
Selvfølgelig er det mye kristen kunst her, og her er det lett å kjenne igjen forandringene i hva folk tenkte på mens de skapte sin kunst. Derfor ønsker jeg å se litt på det.
La oss gå 2000 år tilbake i tid, og se på et eksempel på kunst fra den tiden.
Jeg maler naturalistisk kunst på grunn av viktigheten av å videreføre en kunnskap og et håndverk som går flere hundre år tilbake i tid.
Det er dessverre veldig få som driver med denne type maling, og jeg tror noe av grunnen til det er at vi lever i et samfunn hvor alt skal gå fort, alt skal være effektivt og gjerne finne snarveier for å nå målet. Dette er en motsetning til det som jeg driver med. Dette er som dere sikkert forstår et tidkrevende arbeid, hvor det ikke finnes noen snarveier for å nå målet et ferdig bilde.
Det er også et håndverk som må læres... man er ikke født med kunnskapen om hvordan man maler et slikt bilde. Man må lære, øve og jobbe.
En annen grunn til at jeg jobber klassisk er at jeg ønsker å være en motpol til hva som er politisk korrekt kunst i dag.
Jeg må si at det er veldig masse fint arbeid innen dagens moderne kunst, men jeg må også si at etter min mening, så er det også noe kunst i dag som har en tendens til å skal være så sykt og stygt som mulig. Man er ute etter å sjokkere, og jo sykere jo mer politisk korrekt blir det.
Personlig så syns jeg ikke noe om denne utviklingen, så jeg ønsker å være en motpol til det, ved å lage bilder som er gode, som kan frembringe noe positivt, noe vakkert og fredfullt, noe som øyet kan hvile på.
Det virker som at folk setter pris på denne freden og harmonien i bildene mine.
Nå litt videre om mitt syn på utviklingen i billedkunst i sammenheng med menneskenes verdensbilde.
Jeg tror det ofte er kunstnere som først plukker opp en tidsånd og nye tankestrømninger i et samfunn og gir uttrykk for det.
Kunstnere er ofte følelsesmennesker, og de plukker kanskje opp ting som skjer uten at de nødvendigvis selv er helt bevisst på det, for så å uttrykke det de har plukket opp gjennom for eksempel et maleri.
Kunstneren kommer altså med sin subjektive forståelse av virkeligheten.
Hvis en ser på kunsten gjennom tidene så ser en at den gjenspeiler tiden de levde i. Man kan altså studere de ulike tidsepokene som har vært, gjennom å studere hva som har blitt produsert av kunst i den tiden.
Her snakker jeg ikke om at en kan se at en viss stil kan kjennes igjen fra en viss tidsperiode, eller at en viss teknikk var brukt i en viss epoke. For det er jo opplagt. Men det jeg vil minne oss om er at et kunstverk kan fortelle oss noe om hva kunstneren holdt for sant om verden og seg selv.
I Europa så har vi gjennom århundrene hovedsaklig religiøs kunst. Alt fra katedraler, skulpturer, keramikk, mosaikk, arkitektur, oljemalerier osv.
Selvfølgelig er det mye kristen kunst her, og her er det lett å kjenne igjen forandringene i hva folk tenkte på mens de skapte sin kunst. Derfor ønsker jeg å se litt på det.
La oss gå 2000 år tilbake i tid, og se på et eksempel på kunst fra den tiden.
Den gode hyrde fra Procilla katakomben i Roma, malt under kristenforfølgelsen noen tiår etter Kristi død og oppstandelse.
Man kan veldig enkelt beskrive dette bildet med ord 2000 år etter at bildet ble laget. Og det er fordi kunstneren har en type virkelighetskunst. Dette er en tegning av en historie som Jesus fortalte, om en hyrde som passer sine lam. Og tegningen er hentet fra en katakombe, som er huler som de gravde under Rom på den tiden, hvor de forfulgte kristne kunne gjemme seg.
Dette var altså tiden like etter at Jesus hadde levd sammen med disse menneskene. Også kunstneren levde i denne samtid, og for han var Jesus og historiene hans veldig tilgjengelige. Det var en realiteten for han. For disse menneskene hadde kanskje selv vært sammen med Jesus, disiplene, Maria. De hadde sett dem, opplevd dem som reelle mennesker. De var historiske personer..
Og slik ble altså kunsten også. Enkelt med enkle kår, men vakkert på sin måte.
På grunn av deres verdensbilde var kunsten deres preget av den realismen.
Så ble det en forandring.
Kristendommen ble en statsreligion. Konstantin ville gjerne ha templer, noe som de kristne til da aldri hverken hadde eller trengte. De ville jo bare leve en hverdag etter Jesu lære. Plutselig var Gud ikke allmenn tilgjengelig i realiteten til menneskene, og heller ikke bibelen var tilgjengelig. Den skulle kun leses og tolkes av presten. Kristendommen ble svevende og fjern.
Og dette vises veldig godt i kunsten som ble laget på den tiden. Den var preget av figurer som ikke er reelle. Figurer som fysisk svever, er flate og symbolske.
Dette var altså tiden like etter at Jesus hadde levd sammen med disse menneskene. Også kunstneren levde i denne samtid, og for han var Jesus og historiene hans veldig tilgjengelige. Det var en realiteten for han. For disse menneskene hadde kanskje selv vært sammen med Jesus, disiplene, Maria. De hadde sett dem, opplevd dem som reelle mennesker. De var historiske personer..
Og slik ble altså kunsten også. Enkelt med enkle kår, men vakkert på sin måte.
På grunn av deres verdensbilde var kunsten deres preget av den realismen.
Så ble det en forandring.
Kristendommen ble en statsreligion. Konstantin ville gjerne ha templer, noe som de kristne til da aldri hverken hadde eller trengte. De ville jo bare leve en hverdag etter Jesu lære. Plutselig var Gud ikke allmenn tilgjengelig i realiteten til menneskene, og heller ikke bibelen var tilgjengelig. Den skulle kun leses og tolkes av presten. Kristendommen ble svevende og fjern.
Og dette vises veldig godt i kunsten som ble laget på den tiden. Den var preget av figurer som ikke er reelle. Figurer som fysisk svever, er flate og symbolske.
Madonna and child surrounded by angels and saints, 1355, Taddeo Gaddi
Sånn som dette bildet av Maria, fremstilt som en maktskikkelse sittende på en høy trone. I virkeligheten hadde jo Maria selvfølgelig aldri noen trone, og i bibelen blir hun heller ikke beskrevet slik. Dit hadde verdensbildet utviklet seg, og det gjenspeiler seg i kunsten.
Det ble tatt et oppgjør med denne utilgjengeligheten i reformasjonen. Reformasjonens kunst og det som kom etter den tid er noe av det vakreste av kunst etter min mening. Har du noen gang stått foran en ekte Rambrandt? Det har jeg... og DET er en opplevelse. Så hva skjedde med verdensbilde i reformasjonen? Den svevende kristendommen skulle rives tilbake til jorden. Bibelen, og dermed Gud og Jesus, ble tilgjengelig for alle. Rent fysisk i kirkene ble muren revet ned, omtrent som forhenget i templet på Jesu tid. Muren som var satt opp inni kirka mellom alteret og folket. Livet og sannheten skulle være utilslørt. Dette sees igjen i kunsten fra den tiden. Den er reell. Den er tilgjengelig.
Slik som vi ser på dette bildet av Rembrandt.
Det ble tatt et oppgjør med denne utilgjengeligheten i reformasjonen. Reformasjonens kunst og det som kom etter den tid er noe av det vakreste av kunst etter min mening. Har du noen gang stått foran en ekte Rambrandt? Det har jeg... og DET er en opplevelse. Så hva skjedde med verdensbilde i reformasjonen? Den svevende kristendommen skulle rives tilbake til jorden. Bibelen, og dermed Gud og Jesus, ble tilgjengelig for alle. Rent fysisk i kirkene ble muren revet ned, omtrent som forhenget i templet på Jesu tid. Muren som var satt opp inni kirka mellom alteret og folket. Livet og sannheten skulle være utilslørt. Dette sees igjen i kunsten fra den tiden. Den er reell. Den er tilgjengelig.
Slik som vi ser på dette bildet av Rembrandt.
The raising of the cross, Rembrandt
Her har han til og med malt seg selv inn i bildet som en av de som korsfester Jesus. For Rembrandt var tydeligvis Jesus reell, og han skjønte at det var hans personlige syndige liv som var en grunn til at Jesus ble korsfestet. Gud var med andre ord en virkelighet i hans liv.
Så kunsten fra denne tiden var altså preget av en virkelighetsånd.
Og det er denne reformasjons og realismens ånd jeg ønsker å utforske og gjengi med min kunst.
Så kan vi se litt på dagens kunst. Og da må jeg si at det er veldig mye fint å se rundt om. Og det er også veldig masse av det som gjenspeiler tidsånden.
Og hvordan er tidsånden i dag?
Ord her kan være rastløshet, eksplosivt, relativisme, svevende, lidenskap, opptatt av å hjelpe andre i verden, ønske om grenseløs frihet (selv om det er umulig siden vi lever i en begrenset verden). Og sikkert mange flere ting å nevne her.
Som vi ser er det alltid positive og negative ting med tidsånden. Derfor er mitt neste spørsmål: Hva er det som er faren med tidsånden vi har i dag?
-kortsiktig. En opplever at folk, spesielt ungdom ikke kan planlegge. En har alltid mobilen tilgjengelig slik at en kan skrive en melding om at en ikke kan komme allikevel. -alt skal gå så fort, og folk blir fort veldig stresset, noe som kan føre til utbrenthet. -en flukt fra realiteten.
La oss se litt nærmere på dette siste momentet. I dagens samfunn så er det veldig vanlig å rømme bort fra virkeligheten inn i «andre» verdener. For eksempel med internett. En har barn og unge som lever mer i div. spill på internett enn hva de lever i den virkelige verden. En ser det også tydelig i filmene. Filmer er jo en stor del av nåtidens kunst. Ta for eksempel filmen «Avatar», som kom ut for et par år siden. I filmen har de lagd en annen verden i tillegg til vår verden. En verden som ikke er reell. Og hovedpersonen i filmen tar da turer inn i denne verden, og etterhvert ønsker han heller å leve i denne ikke-reelle verden, for han syns han har det bedre der. Men han rømmer dermed fra sin familie og sitt ansvar i det virkelige livet. Han tenker på seg selv og hvordan han selv kan være lykkelig. Og dette blir i filmen fremstilt og vedtatt som positivt.
Og så har vi facebook... mange lever i facebook-verden.
Det er akkurat gjort en undersøkelse blant unge i dag som viser at for 25 % av de spurte så var det viktigere å være oppdatert på facebook enn å være sammen med venner i virkeligheten.
Det er dette jeg syns er en skremmende utvikling. Og derfor ønsker jeg å tilføre tidsånden noe ved å gå i mot dette som jeg syns er usunt. Jeg tror det er viktig å forholde seg til det virkelige liv, den virkelige verden med sine absolutter og det ansvaret det fører med seg.
Jeg ønsker med min kunst å dra folk inn i realiteten, oppmuntre til å leve i den virkelige verden, og se det vakre, og få mot og håp til å leve.
Så kunsten fra denne tiden var altså preget av en virkelighetsånd.
Og det er denne reformasjons og realismens ånd jeg ønsker å utforske og gjengi med min kunst.
Så kan vi se litt på dagens kunst. Og da må jeg si at det er veldig mye fint å se rundt om. Og det er også veldig masse av det som gjenspeiler tidsånden.
Og hvordan er tidsånden i dag?
Ord her kan være rastløshet, eksplosivt, relativisme, svevende, lidenskap, opptatt av å hjelpe andre i verden, ønske om grenseløs frihet (selv om det er umulig siden vi lever i en begrenset verden). Og sikkert mange flere ting å nevne her.
Som vi ser er det alltid positive og negative ting med tidsånden. Derfor er mitt neste spørsmål: Hva er det som er faren med tidsånden vi har i dag?
-kortsiktig. En opplever at folk, spesielt ungdom ikke kan planlegge. En har alltid mobilen tilgjengelig slik at en kan skrive en melding om at en ikke kan komme allikevel. -alt skal gå så fort, og folk blir fort veldig stresset, noe som kan føre til utbrenthet. -en flukt fra realiteten.
La oss se litt nærmere på dette siste momentet. I dagens samfunn så er det veldig vanlig å rømme bort fra virkeligheten inn i «andre» verdener. For eksempel med internett. En har barn og unge som lever mer i div. spill på internett enn hva de lever i den virkelige verden. En ser det også tydelig i filmene. Filmer er jo en stor del av nåtidens kunst. Ta for eksempel filmen «Avatar», som kom ut for et par år siden. I filmen har de lagd en annen verden i tillegg til vår verden. En verden som ikke er reell. Og hovedpersonen i filmen tar da turer inn i denne verden, og etterhvert ønsker han heller å leve i denne ikke-reelle verden, for han syns han har det bedre der. Men han rømmer dermed fra sin familie og sitt ansvar i det virkelige livet. Han tenker på seg selv og hvordan han selv kan være lykkelig. Og dette blir i filmen fremstilt og vedtatt som positivt.
Og så har vi facebook... mange lever i facebook-verden.
Det er akkurat gjort en undersøkelse blant unge i dag som viser at for 25 % av de spurte så var det viktigere å være oppdatert på facebook enn å være sammen med venner i virkeligheten.
Det er dette jeg syns er en skremmende utvikling. Og derfor ønsker jeg å tilføre tidsånden noe ved å gå i mot dette som jeg syns er usunt. Jeg tror det er viktig å forholde seg til det virkelige liv, den virkelige verden med sine absolutter og det ansvaret det fører med seg.
Jeg ønsker med min kunst å dra folk inn i realiteten, oppmuntre til å leve i den virkelige verden, og se det vakre, og få mot og håp til å leve.
Mormors bakeri, 2010, Aslaug Pernille Duwe
